WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:00.450 . 00:00:00.450 --> 00:00:03.570 I denne videoen skal jeg vise en del eksempler på å finne 00:00:03.570 --> 00:00:07.170 ligningene til linjer med stigning og skjæringspunkt. 00:00:07.170 --> 00:00:09.610 For å repetere litt, er det ligningen for linjer 00:00:09.610 --> 00:00:17.050 der y er lik mx pluss b der m er stigningstallet 00:00:17.050 --> 00:00:21.200 og b er y-skjæringspunktet. 00:00:21.200 --> 00:00:24.870 Så la oss gjøre en del oppgaver med dette. Her 00:00:24.870 --> 00:00:28.900 får vi vite at en linje har et stigningstall på minus 5, så m er 00:00:28.900 --> 00:00:30.740 lik minus 5. 00:00:30.740 --> 00:00:34.290 Y-skjæringspunktet er 6. 00:00:34.290 --> 00:00:36.300 Så b er lik 6. 00:00:36.300 --> 00:00:37.985 Dette er ganske rett frem. 00:00:37.985 --> 00:00:41.530 Ligningen til denne linjen er y er lik 00:00:41.530 --> 00:00:47.550 minus 5x pluss 6. 00:00:47.550 --> 00:00:49.570 Det var ikke for vanskelig. 00:00:49.570 --> 00:00:51.570 La oss ta den neste her borte. 00:00:51.570 --> 00:00:54.300 Linjen har et stigningstall på minus 1 og inneholder 00:00:54.300 --> 00:00:57.320 punket 4/5 komma 0. 00:00:57.320 --> 00:01:00.600 Så de forteller oss stigningstallet på minus en. 00:01:00.600 --> 00:01:05.230 Så vi vet at m er lik minus 1, men vi er ikke helt 00:01:05.230 --> 00:01:09.190 sikre på hvor y-skjæringspunktet er enda. 00:01:09.190 --> 00:01:12.510 Så vi vet at denne ligningen har formen y 00:01:12.510 --> 00:01:19.300 er lik stigningstallet minus 1x pluss b, der b er 00:01:19.300 --> 00:01:20.460 y-skjæringspunket. 00:01:20.460 --> 00:01:23.650 Vi kan bruke denne kooridnat- informasjonen, det 00:01:23.650 --> 00:01:25.870 faktum at den inneholder dette punktet, vi kan bruke denne 00:01:25.870 --> 00:01:28.590 informasjonen for å løse b. 00:01:28.590 --> 00:01:31.530 Det faktum at linjen inneholder punktet betyr at 00:01:31.530 --> 00:01:37.690 x-verdien er lik 4/5, y er lik må tilfredstille 00:01:37.690 --> 00:01:38.265 denne ligningen. 00:01:38.265 --> 00:01:43.120 Så la oss erstatte dem. Y er lik 0 når x er 00:01:43.120 --> 00:01:44.090 lik 4/5. 00:01:44.090 --> 00:01:50.170 0 er lik minus 1 ganger 4/5 pluss b. 00:01:50.170 --> 00:01:52.810 Jeg skroller ned litt. 00:01:52.810 --> 00:01:58.110 La oss se, vi får en 0 er lik minus 4/5 pluss b. 00:01:58.110 --> 00:02:02.040 Vi kan legge til 4/5 på begge sider av denne ligningen. 00:02:02.040 --> 00:02:04.250 Så vi legger til 4/5 der. 00:02:04.250 --> 00:02:07.320 Vi kan legge til 4/5 til denne siden også. 00:02:07.320 --> 00:02:10.100 Grunnen til at jeg gjorde det er at det utlignes med den. 00:02:10.100 --> 00:02:12.130 Du får b er lik 4/5. 00:02:12.130 --> 00:02:16.250 . 00:02:16.250 --> 00:02:19.180 Så nå har vi ligningen til linjen. 00:02:19.180 --> 00:02:23.040 Y er lik minus 1 ganger x, som vi skriver som minus 00:02:23.040 --> 00:02:32.500 x, pluss b, som er 4/5, akkurat slik. 00:02:32.500 --> 00:02:34.480 Nå har vi denne. 00:02:34.480 --> 00:02:39.580 Linjen inneholder punktet 2,6 og 5,0. 00:02:39.580 --> 00:02:42.540 De har ikke gitt oss stigningstallet eller y-skjæringspunktet 00:02:42.540 --> 00:02:43.030 helt eksplisitt. 00:02:43.030 --> 00:02:45.350 Men vi kan finne ut av begge to fra disse 00:02:45.350 --> 00:02:45.650 kooridnatene. 00:02:45.650 --> 00:02:48.270 Det første vi kan gjøre er å finne ut stigningstallet. 00:02:48.270 --> 00:02:53.750 Vi vet at stigningstallet m er lik forandring i y over 00:02:53.750 --> 00:02:58.100 forandring i x, som er lik-- Hva er forandringen i y? 00:02:58.100 --> 00:02:59.490 La oss begynne med denne. 00:02:59.490 --> 00:03:00.985 Så vi tar 6 minus 0. 00:03:00.985 --> 00:03:04.210 . 00:03:04.210 --> 00:03:05.070 La meg gjøre det slik. 00:03:05.070 --> 00:03:10.410 Det er en 6--jeg bruker fargekoder-- minus 0. 00:03:10.410 --> 00:03:14.340 Så 6 minus 0, det er forandringen i y. 00:03:14.340 --> 00:03:24.190 Forandringen til x er 2 minus 2 minus 5. 00:03:24.190 --> 00:03:26.320 Grunnen til at jeg fargekodet det er at jeg har lyst til å vise deg 00:03:26.320 --> 00:03:30.890 når jeg brukter y-termen først, jeg brukte 6eren her oppe, 00:03:30.890 --> 00:03:33.380 må jeg bruke denne x-termen først også. 00:03:33.380 --> 00:03:36.730 Så jeg har lyst til å vise deg, dette er koordinatet 2, 6. 00:03:36.730 --> 00:03:38.590 Dette er koordinatet 5, 0. 00:03:38.590 --> 00:03:41.650 Jeg kan ikke bytte på toeren og femmeren, 00:03:41.650 --> 00:03:45.030 da hadde jeg fått det negative svaret. 00:03:45.030 --> 00:03:46.080 Men hva får jeg her? 00:03:46.080 --> 00:03:51.210 Dette er lik 6 minus 0 er lik 6. 00:03:51.210 --> 00:03:54.770 2 minus 5 er minus 3. 00:03:54.770 --> 00:03:58.910 Dette blir minus 6 over 3, som er det samme 00:03:58.910 --> 00:04:01.310 som minus 2. 00:04:01.310 --> 00:04:02.250 Så det er stigningstallet vårt. 00:04:02.250 --> 00:04:06.920 Så langt vet vi at linjen må være y er lik 00:04:06.920 --> 00:04:12.580 stigningstallet-- jeg skriver det i orange-- minus 2 ganger x 00:04:12.580 --> 00:04:15.160 pluss y-skjæringspunket vårt. 00:04:15.160 --> 00:04:17.779 Nå kan vi gjøre akkuart det vi gjorde i den siste oppgaven. 00:04:17.779 --> 00:04:20.579 Vi kan bruke en av disse punktene til å løse b. 00:04:20.579 --> 00:04:22.029 Vi kan bruke begge. 00:04:22.029 --> 00:04:25.920 Begge ligger på linjen, så begge må tilfredstille 00:04:25.920 --> 00:04:26.900 ligningen. 00:04:26.900 --> 00:04:29.800 Jeg bruker 5, 0 fordi det alltid er fint å 00:04:29.800 --> 00:04:31.020 ha en 0 der. 00:04:31.020 --> 00:04:32.820 Matten blir litt enklere. 00:04:32.820 --> 00:04:34.510 La oss plassere 5, 0 der. 00:04:34.510 --> 00:04:38.900 Y er lik 0 når x er lik 5. 00:04:38.900 --> 00:04:43.820 Y er lik 0 når du har minus to ganger 5, når 00:04:43.820 --> 00:04:47.700 x er lik 5 pluss b. 00:04:47.700 --> 00:04:52.650 Du får 0 er lik to minus 10 pluss b. 00:04:52.650 --> 00:04:57.820 Hvis du plusser 10 til begge sidene av ligningen, la oss legge 10 til 00:04:57.820 --> 00:05:00.680 begge sidene, da forsvinner disse to. 00:05:00.680 --> 00:05:03.970 Du får b er lik 10 pluss 0 eller 10. 00:05:03.970 --> 00:05:06.420 Så du får at b er lik 10. 00:05:06.420 --> 00:05:07.935 Nå vet vi ligningen til linjen. 00:05:07.935 --> 00:05:14.110 Ligningen er y--la meg skrive det i en ny farge-- y er lik 00:05:14.110 --> 00:05:22.280 minus 2x pluss b pluss 10. 00:05:22.280 --> 00:05:23.470 Vi er ferdige. 00:05:23.470 --> 00:05:24.720 La oss ta en til av disse. 00:05:24.720 --> 00:05:28.180 . 00:05:28.180 --> 00:05:31.270 Linjen inneholder punktene 3,5 og 00:05:31.270 --> 00:05:32.890 minus 3,0. 00:05:32.890 --> 00:05:36.380 Akkurat som i den siste oppgaven begynner vi med å finne ut 00:05:36.380 --> 00:05:40.380 stigningstallet, som vi kaller m. 00:05:40.380 --> 00:05:44.830 Det er det samme som stigning over bortover, som er 00:05:44.830 --> 00:05:48.190 det samme som forandring i y over forandring i x. 00:05:48.190 --> 00:05:50.070 Hvis dette var hjemmeleksen din trenger du 00:05:50.070 --> 00:05:50.870 ikke å skrive alt det. 00:05:50.870 --> 00:05:52.920 Jeg vil bare at du skal forstå at dette er 00:05:52.920 --> 00:05:55.150 det samme. 00:05:55.150 --> 00:05:58.520 Hva er forandringen i y over forandringen i x? 00:05:58.520 --> 00:06:02.280 Dette er det samme som-- la oss begynne med denne siden først. Bare 00:06:02.280 --> 00:06:03.980 for å vise at du kan velge hvert av disse punktene. 00:06:03.980 --> 00:06:14.050 Så la oss si at det er 0 minus 5, slik. 00:06:14.050 --> 00:06:17.000 Jeg bruker dette kooridnatet først. Jeg ser på det 00:06:17.000 --> 00:06:19.770 som sluttpunktet. 00:06:19.770 --> 00:06:22.420 Husk at da jeg først lærte dette, var det atlltid 00:06:22.420 --> 00:06:24.160 fristende å bruke x-en i telleren. 00:06:24.160 --> 00:06:25.990 Nei, du bruker y-ene i telleren. 00:06:25.990 --> 00:06:28.470 Så det er den andre koordinaten. 00:06:28.470 --> 00:06:38.435 Den kommer til å være over minus 3 minus 3. 00:06:38.435 --> 00:06:41.250 . 00:06:41.250 --> 00:06:44.370 Det er koordinaten minus 3, 0. 00:06:44.370 --> 00:06:46.420 Dette er koordinaten 3, 5. 00:06:46.420 --> 00:06:47.980 Vi subtraherer det. 00:06:47.980 --> 00:06:49.310 Så hva får vi? 00:06:49.310 --> 00:06:52.570 Dette er lik-- jeg skriver det i en nøytral 00:06:52.570 --> 00:06:56.210 farge-- dette er lik telleren er 00:06:56.210 --> 00:07:02.010 minus 5 over minus 3 minus 3 er minus 6. 00:07:02.010 --> 00:07:03.650 Så minusene utligner hverandre. 00:07:03.650 --> 00:07:05.930 Du får 5/6. 00:07:05.930 --> 00:07:08.700 Så vi vet at ligningen kommer til å ha formen y 00:07:08.700 --> 00:07:15.560 er lik 5/6x pluss b. 00:07:15.560 --> 00:07:18.600 Nå kan vi erstatte en av disse koordinatene med b. 00:07:18.600 --> 00:07:19.440 Så la oss gjøre det. 00:07:19.440 --> 00:07:21.310 Jeg liker alltid å bruke den som har 0 i seg. 00:07:21.310 --> 00:07:33.270 Så y er en null der x er minus 3 pluss b. 00:07:33.270 --> 00:07:37.810 Så alt jeg gjorde var å erstatte minus 3 med x, 0 med y, 00:07:37.810 --> 00:07:40.860 jeg vet at jeg kan gjøre det fordi den er på linjen. 00:07:40.860 --> 00:07:44.040 Den må tilfredstille ligningen til linjen. 00:07:44.040 --> 00:07:45.600 La oss løse b. 00:07:45.600 --> 00:07:49.990 Så vi får 0 er lik, vel hvis vi deler minus 3 00:07:49.990 --> 00:07:51.830 med 3, blir det en 1. 00:07:51.830 --> 00:07:54.890 Hvis du deler 6 med 3, blir det 2. 00:07:54.890 --> 00:08:02.380 Så det blir minus 5/2 pluss b. 00:08:02.380 --> 00:08:05.280 Vi kan plusse 5/2 til begge sider av ligningen. 00:08:05.280 --> 00:08:08.630 Puss 5/2, pluss 5/2. 00:08:08.630 --> 00:08:10.850 Jeg liker å forandre notasjonen så du blir 00:08:10.850 --> 00:08:12.520 kjent med begge. 00:08:12.520 --> 00:08:17.800 Så ligningen blir 5/2 er lik-- det er en 0--er 00:08:17.800 --> 00:08:19.600 lik b. 00:08:19.600 --> 00:08:22.090 B er 5/2. 00:08:22.090 --> 00:08:31.940 Ligningen til linjen er y er lik 5/6x pluss b, 00:08:31.940 --> 00:08:37.820 som vi akkurat fant ut er 5/2, pluss 5/2. 00:08:37.820 --> 00:08:38.710 Vi er ferdige. 00:08:38.710 --> 00:08:41.280 La oss ta en til. 00:08:41.280 --> 00:08:43.500 Vi har en graf her. 00:08:43.500 --> 00:08:45.300 La oss finne ut ligningen til denne grafen. 00:08:45.300 --> 00:08:46.900 Dette er faktisk, på en måte, litt lettere. 00:08:46.900 --> 00:08:47.740 Hva er stigningstallet? 00:08:47.740 --> 00:08:52.250 Stigningstallet er forandring i y over forandring i x. 00:08:52.250 --> 00:08:53.310 Så la oss se hva som skjer. 00:08:53.310 --> 00:08:57.900 Når vi flytter i x, når forandringen i x er 1, så det er 00:08:57.900 --> 00:08:58.940 forandringen vår i x. 00:08:58.940 --> 00:09:00.850 Forandringen i x er 1. 00:09:00.850 --> 00:09:04.130 Jeg bare bestemmer å forandre x med 1, stigning med 1. 00:09:04.130 --> 00:09:05.900 Hva er forandringen i y? 00:09:05.900 --> 00:09:10.390 Det ser ut som y forandres med 4 eksakt. 00:09:10.390 --> 00:09:14.980 Det ser ut som delta y, forandringen i y, er lik 4 00:09:14.980 --> 00:09:20.690 når delta x er lik 1. 00:09:20.690 --> 00:09:24.340 Så forandringen i y over forandringen i x, forandringen i y er 4 når 00:09:24.340 --> 00:09:26.220 forandringen i x er 1. 00:09:26.220 --> 00:09:30.380 Så stigningstallet er lik 4. 00:09:30.380 --> 00:09:32.190 Hva er y-skjæringspunktet? 00:09:32.190 --> 00:09:33.720 Her kan vi bare se på grafen. 00:09:33.720 --> 00:09:38.260 Det ser ut som den skjærer y-aksen der y er lik 00:09:38.260 --> 00:09:41.600 minus 6, eller punket 0, minus 6. 00:09:41.600 --> 00:09:44.180 Så vi vet at b er lik minus 6. 00:09:44.180 --> 00:09:46.950 . 00:09:46.950 --> 00:09:48.875 Vi vet ligningen til linjen. 00:09:48.875 --> 00:09:56.630 Ligningen til linjen er y er lik stigningstallet ganger x 00:09:56.630 --> 00:09:59.030 pluss y-skjæringspunktet. 00:09:59.030 --> 00:10:01.850 Jeg bør skrive det. 00:10:01.850 --> 00:10:07.840 Så minus 6, det er pluss minus 6. Så det er 00:10:07.840 --> 00:10:09.800 ligningen til linjen vår. 00:10:09.800 --> 00:10:12.980 La oss gjøre en til av disse. 00:10:12.980 --> 00:10:17.170 Så vi får vite at f av 1.5 er negativ 3, f av 00:10:17.170 --> 00:10:18.750 negative 1 er 2. 00:10:18.750 --> 00:10:19.970 Hva er det? 00:10:19.970 --> 00:10:23.830 Alt dette er bare en flott måte å si at 00:10:23.830 --> 00:10:30.530 punktet der x er 1.5, der du skriver 1.5 inn i funksjonen, 00:10:30.530 --> 00:10:33.490 er funksjonen lik minus 3. 00:10:33.490 --> 00:10:36.750 Så dette forteller oss at koordinaten 1,5, negativ 3 er 00:10:36.750 --> 00:10:38.270 på linjen. 00:10:38.270 --> 00:10:41.960 Dette forteller oss at punktet der x er minus 1, er 00:10:41.960 --> 00:10:44.420 f av x lik 2. 00:10:44.420 --> 00:10:47.540 Dette er bare en flott måte å si at begge disse to 00:10:47.540 --> 00:10:51.400 punktene ligger på linjen, ingenting uvanlig. 00:10:51.400 --> 00:10:54.380 Poenget med denne oppgaven er at du skal venne 00:10:54.380 --> 00:10:56.870 deg til funksjonsnotasjoner, at du ikke skal bli skremt 00:10:56.870 --> 00:10:57.970 når du ser noe slikt som dette. 00:10:57.970 --> 00:11:01.540 Hvis du regner ut funksjonen på 1.5, får du minus 3. 00:11:01.540 --> 00:11:04.440 Så det er koordinatene hvis du forestiller deg at y er 00:11:04.440 --> 00:11:06.020 lik f av x. 00:11:06.020 --> 00:11:06.950 Så dette er y-koordinaten. 00:11:06.950 --> 00:11:09.250 Den er lik minus 3 når x er 1.5. 00:11:09.250 --> 00:11:10.840 Men, jeg har sagt det flere ganger. 00:11:10.840 --> 00:11:13.280 La oss finne stigningstallet til linjen. 00:11:13.280 --> 00:11:20.020 Stigningstallet som er forandring i y over forandring i x er lik, 00:11:20.020 --> 00:11:27.460 la oss begynne men 2 minus denne, minus 3-- dette er 00:11:27.460 --> 00:11:32.880 y-verdiene-- over, alt det over, minus 00:11:32.880 --> 00:11:40.140 1 minus denne. 00:11:40.140 --> 00:11:43.330 La meg skrive det slik, minus 1 minus 00:11:43.330 --> 00:11:48.440 denne, minus 1.5. 00:11:48.440 --> 00:11:50.340 Jeg skriver i farge fordi jeg har lyst til å vise deg at negativ 00:11:50.340 --> 00:11:54.060 1 og 2eren er begge fra denne, derfor bruker vi 00:11:54.060 --> 00:11:57.500 begge de først. Hvis jeg brukte disse først, ville jeg måtte 00:11:57.500 --> 00:12:00.495 bruke både x og y først. Hvis jeg bruker 2 først, må jeg 00:12:00.495 --> 00:12:02.080 bruke minus 1 først. Derfor bruker jeg 00:12:02.080 --> 00:12:03.390 farge-koder. 00:12:03.390 --> 00:12:08.360 Så dette er lik 2 minus negativ 3. 00:12:08.360 --> 00:12:10.370 Det er det samme som 2 pluss 3. 00:12:10.370 --> 00:12:11.620 Så det er 5. 00:12:11.620 --> 00:12:16.480 . 00:12:16.480 --> 00:12:20.040 Minus 1 minus 1.5 er minus 2.5. 00:12:20.040 --> 00:12:23.830 . 00:12:23.830 --> 00:12:27.770 5 delt på 2.5 er lik 2. 00:12:27.770 --> 00:12:30.250 Så stigningstallet til denne linjen er minus 2. 00:12:30.250 --> 00:12:32.130 Jeg tar det til siden for å vise deg at det ikke 00:12:32.130 --> 00:12:34.480 spiller noen rolle hvilken rekkefølge jeg gjør det i. 00:12:34.480 --> 00:12:36.180 Hvis jeg bruker denne kooridnaten først må jeg bruke den 00:12:36.180 --> 00:12:38.140 koordinaten først. La oss gjøre det omvendt. 00:12:38.140 --> 00:12:54.180 Hvis jeg tok minus 3 minus 2 over 1.5 minus 00:12:54.180 --> 00:12:59.810 negativ 1, blir dette minus 2 over 1.5 minus 00:12:59.810 --> 00:13:01.060 negativ 1. 00:13:01.060 --> 00:13:03.300 . 00:13:03.300 --> 00:13:04.780 Det bør gi meg det samme svaret. 00:13:04.780 --> 00:13:06.130 Dette er lik hva? 00:13:06.130 --> 00:13:12.860 Minus 3 minus 2 3 er minus 5 over 1.5 minus negativ 1. 00:13:12.860 --> 00:13:14.520 Det er 1.5 pluss 1. 00:13:14.520 --> 00:13:16.610 Det er over 2.5. 00:13:16.610 --> 00:13:18.840 Så igjen, er dette lik minus 2. 00:13:18.840 --> 00:13:20.340 Så jeg vil bare vise deg, det ikke spiller noen rolle hvilken 00:13:20.340 --> 00:13:23.090 du velger som start- og sluttpunkt, så lenge 00:13:23.090 --> 00:13:23.980 du er konsekvent. 00:13:23.980 --> 00:13:26.650 Dette er y-startpunktet, dette er x-startpunktet. 00:13:26.650 --> 00:13:28.370 Hvis dette er y-sluttpunktet, må dette være 00:13:28.370 --> 00:13:29.500 x-sluttpunktet. 00:13:29.500 --> 00:13:33.100 Men uansett, vi vet at stigningstallet er minus 2. 00:13:33.100 --> 00:13:36.540 Så vi vet at ligningen er y er lik minus 2x pluss 00:13:36.540 --> 00:13:39.170 et y-skjæringspunkt. 00:13:39.170 --> 00:13:40.720 La oss ta en av disse koordinatene. 00:13:40.720 --> 00:13:43.430 La oss bruke denne siden den har ikke desimal i seg. 00:13:43.430 --> 00:13:47.450 Så vi vet at y er lik 2. 00:13:47.450 --> 00:13:52.630 Så y er lik 2 når x er lik minus 1. 00:13:52.630 --> 00:13:55.140 . 00:13:55.140 --> 00:13:57.290 Så har du pluss b. 00:13:57.290 --> 00:14:02.710 Så 2 er lik minus 2 ganger minus 1 er 2 pluss b. 00:14:02.710 --> 00:14:06.390 Hvis du trekker 2 fra begge sidene av ligningen, minus 00:14:06.390 --> 00:14:10.370 2, minus 2, trekker du det fra begge sider av denne 00:14:10.370 --> 00:14:12.480 ligningen, da får du 0 på venstre side er 00:14:12.480 --> 00:14:14.520 lik b. 00:14:14.520 --> 00:14:15.670 Så b er 0. 00:14:15.670 --> 00:14:18.430 Så ligningen til linjen din er bare y er 00:14:18.430 --> 00:14:19.680 lik minus 2x. 00:14:19.680 --> 00:14:22.040 . 00:14:22.040 --> 00:14:23.870 Hvis du ønsker å skrive det i en funksjonsnotasjon 00:14:23.870 --> 00:14:28.190 er det f av x er lik minus 2x. 00:14:28.190 --> 00:14:30.810 Jeg antar på en måte at y er lik f av x. 00:14:30.810 --> 00:14:32.420 Men dette er ligningen. 00:14:32.420 --> 00:14:33.990 De nevner aldri y-ene her. 00:14:33.990 --> 00:14:37.890 Så jeg kan bare skrive f av x er lik 2x her. 00:14:37.890 --> 00:14:40.190 Hver av disse koordinatene er koordinatene 00:14:40.190 --> 00:14:42.610 til x og f av x. 00:14:42.610 --> 00:14:46.960 . 00:14:46.960 --> 00:14:49.960 Så du kan tenke definisjonen av stigningstallet som forandring 00:14:49.960 --> 00:14:53.320 i f av x over forandring i x. 00:14:53.320 --> 00:14:57.090 Dette er likestilte måter å tenke det samme på. 00:14:57.090 --> 00:14:57.466 .