-
Hei! Velkommen til Mikroteateret
-
og vakre Chat Noir
-
og akkurat nå
-
så foregår handlingen på et teater,
-
for det folkens, vi skal på en audition.
-
Følg meg og følg pilene til audition.
-
Kom igjen.
-
De siste seks/syv årene
-
så har jeg jobbet med å utvikle
en ny skuespillerteknikk
-
og den har jeg rett og
slett kalt EyeActing.
-
Den er basert på der man ser i et rom,
-
påvirker hva man føler.
-
Okay, har du lyd?
-
Ikke enda nei,
-
men jeg kan se å... der.
-
Nå er det lyd.
-
Fint, da kan du legge den der.
-
Det viser seg jo gjennom
nyere forskning og nevrologi,
-
så viser det seg at
hvor du ser i et rom
-
påvirker hva du føler.
-
Altså, med andre ord, blikket ditt
-
har en direkte kobling ned
i vår underbevissthet.
-
Si litte granne om Vera da.
-
Vera er,
-
hun er ei jente som ikke har hatt
-
det så lett i oppveksten
-
og sammen med fem andre jenter
-
så har hun funnet seg
en flokk så hun lever da
-
på måte på utsiden av samfunnet da.
-
Hun er ganske liten.
-
Når du snakker om Vera nå,
-
kan du kjenne henne i kroppen noe sted?
-
I munnen.
-
- Ja, fint.
- Her, veldig.
-
I kinnene?
-
Ja, hvis, nesten så jeg ikke
klarer å åpne munnen.
-
Så bra.
-
Så hvis du nå skal se på linja,
-
en vannrett linje fra vinduene der borte.
-
Kan du kjenne Vera da
-
best på din venstre side,
-
eller på midten,
-
eller kan du kjenner Vera
-
best på høyre side?
-
På venstre.
-
På venstre.
-
Har du et område, eller har du et punkt?
-
Et område.
-
Du har et område.
-
Når vi jobber med EyeActing
så er det hensiktsmessig å bruke
-
noe som heter bilateral musikk.
-
Det er en type musikk som vi har på øret.
-
Den går sånn vekselvis fra
venstre til høyre øre
-
som hjelper
skuespilleren til å fokusere bedre.
-
Når man skal jobbe med en karakter, så
-
begynner man jo først da
med kroppen, så finner man et punkt
-
på det jeg kaller linja, altså
horisonten på en måte i synsfeltet
-
også finner
man det stedet som korresponderer
-
med sånn som man kjenner det
i kroppen også
-
aktiveres underbevisstheten
-
og da langsomt
-
så flytter man på en måte fokus fra
bevisstheten til underbevisstheten,
-
og da kan underbevisstheten
hente fram både følelser og fysisk adferd
-
og da kan du noen gang se at karakteren
eller skuespilleren totalt endrer fysikk.
-
Hvor gammel er du?
-
- 15.
- 15?
-
Åssen er det?
-
Det er greit.
-
Det er greit å være 15?
-
Nei.
-
Nei?
-
Nei.
-
Få høre da.
-
- Nei,
- Få høre?
-
Nei. Jeg har ikke lyst å snakke om det.
-
Du vil ikke si det?
-
Hvor kjenner du 15 i kroppen da?
-
I kinnet ditt
-
-Kjeven
- I kjeven?
-
Hvis du kunne se om du
kunne finne et punkt på
-
linja som korresponderer med sånn som du
-
kjenner det i kjeven, da?
-
Jeg tror det er her jeg.
-
Du tror det er der? Okay.
-
Har du punktet eller bare området?
-
Jeg har punktet.
-
Du har punktet, ja, okay.
-
Jeg tror det.
-
Ja, så bra.
-
Fint.
-
Hva kjenner du for noe?
-
At jeg er kvalm og sint og.
-
Du er kvalm og sint?
-
Hvor er du kvalm og sint da, Vera?
-
I hele meg.
-
I hele?
-
I hele meg.
-
I hele deg, ja.
-
Ja, okay.
-
For meg så er det
mest spennende med EyeActing
-
det at den er så organisk
-
og det at man på en måte jobber
direkte med underbevisstheten,
-
fordi da fremkommer det
noe som er hudløst.
-
Det er veldig sårbart.
-
Når det ikke var noen inne så gikk vi inn.
-
Klara gikk bort til mannen bak disken
-
og spurte om å få noen noen røyk
-
og når han snudde seg så
kastet vi oss over han,
-
og vi dyttet han inn og Klara
hun tok en kniv opp mot øyet hans
-
og vi tok alle pengene i kasseapparatet
og noe i en safe
-
og så sprang vi vekk.
-
Okay,
-
skal du ta av deg øreklokkene
et lite øyeblikk?
-
Bare respons, bare impulsive respons.
-
Du behøver ikke tenke det
eller gjør det noe smart
-
eller gjøre det akademisk på noen måte.
-
Du kan bare…
-
Spennende, nytt, annerledes, rart,
-
overveldende.
-
Det var, ja, det var en ekstrem kraft
og det kjenner jeg fortsatt.
-
Det er en sånn der ja.
-
Men tenker du da at dette er
dypere enn det metodiske arbeidet?
-
Ja, jeg synes det setter seg skikkelig inn
i muskelen, altså i muskelen,
-
altså jeg klarer ikke å forklare
det på noen annen måte, den der…
-
Jeg vet ikke om du kunne kjenne på at
når du gikk inn i 15
-
så ble du veldig obsternasig.
-
Å fy faen.
-
Kunne dere kjenne det?
-
Ja, jeg kunne høre det.
-
- Hva?
- Jeg kunne høre det,
-
du svarte litt sånn frekt og…
-
Ja, altså hun ville ikke, hun,
altså frekt og frekt,
-
der var helt greit,
det var ikke noe problem,
-
men, nei, det vil jeg ikke,
-
nei, det vil jeg ikke snakke om,
-
nei, jeg vil ikke gå dit.
-
- Kunne du kjenne på det?
- Ja.
-
Husker du?
Hadde du en erindring av at du gjorde det?
-
Ja, jeg husker... og jeg husker at jeg
ble litt overraska over at jeg svarte det.
-
Men så var det også
litt sånn igjen da, det der, jeg vet ikke,
-
det beste jeg kan klare å kalle det er muskelminne
da at man bare sånn nei men det her gidder
-
jeg ikke, dette finner jeg meg, dette her,
-
det kom bare en sånn attitude,
sånn, som var bare sånn
-
ikke lat som du bryr deg.
-
Nei, ikke sant, ikke sant.
-
Ja, hvorfor skal jeg bruke
tiden min på det?
-
- Nei.
- Ja.
-
Den store forskjellen mellom EyeActing
og de tradisjonelle Stanislavskij-teknikkene
-
tenker jeg, er dette med analyse
-
fordi vi er vant til å gjøre analysen
-
i forkant gjerne rundt et bord før
man begynner å gå på gulvet.
-
Utfordringen med det er at
når vi jobber med analyse
-
så bruker vi den kognitive delen
av vår hjerne.
-
Dette er den øvre delen
som har tanker og ord,
-
mens det EyeActing gjør
-
er å gå rett ned til underbevisstheten
-
og underbevisstheten vil
-
så gjennom elektriske signaler sende
-
impulser opp til den kognitive,
som så uttrykkes i en scenisk situasjon,
-
med andre ord, når du jobber med analyse
-
så går du feil vei i forhold
-
til flyten på de elektriske signalene
i hjernen.
-
Derfor tenker
jeg at det er mange skuespillere som
-
synes det er vanskelig å komme
fra analysen og ned i sin,
-
det jeg kaller flytsone.
-
Flytsone er den tilstanden en
skuespiller har når de bare er til stede.
-
Ja, kjempespennende, ja.
-
Det var nesten en tilfeldighet
-
at jeg kom bort i denne teknikken
-
fordi jeg hadde fått med meg
at det skulle avholdes en workshop i Oslo
-
med en nesten revolusjonerende
ny behandlingsmetode.
-
Og da i pausen så kom jeg i snakk
med kursholder, nemlig David Grand.
-
David Green har da utviklet Brainspotting
-
teknikken
som er da en behandlingsmetode,
-
og da han hørte at jeg jobber
med teater og skuespillerteknikk,
-
så ble han jo veldig oppglødd
-
også sa han du må huske på at
denne teknikken
-
også kan trekke karakterer ut av oss.
-
Ooh, det er spennende.
-
Det Brainspotting gjør er at den
får tilgang til de delene av hjernen
-
som går direkte inn i karakter.
-
Man må ikke ha alle erfaringer som en
karakter har hatt for å bruke Brainspotting.
-
Man har en
levende evne til å forestille seg.
-
Vi har speilnevroner som er aktive,
-
og de kan aktiviseres enda mer
hvis vi kjenner ting i kroppen.
-
Hvis vi kjenner følelsene i
oss, så vil man kunne få enda mer tilgang
-
til den type opplevelser
ved å bruke Brainspotting.
-
Understanding Brainspotting
as a method of acting coaching
-
you need to know
what it does in the brain.
-
And just a quick brain education,
-
the top part of the brain which is
the human brain, only humans have it,
-
is called the neocortex.
-
Underneath it is the mammalian brain
and the reptilian brain.
-
And we call it the sub cortex.
-
Language and thought is up here.
-
Emotion and intuition and
and body experience is down here.
-
Brainspotting uses eye positions.
-
We really look for
relevant eye positions in a person.
-
So when the actor finds that spot
-
and all of a sudden, "Wow,
I'm right there,"
-
and they start to drop down
-
and they start to
have character memory come up
-
and they feel it in their body
and they feel it emotionally,
-
it's very active,
-
but it also feels very safe
to the actor.
-
When the actor finds that spot,
they're home.
-
Nå driver det
og kommer seg ned hit da.
-
Ja.
-
- Ja.
- Nå er dette borte.
-
Ja.
-
Nå er det noe her.
-
Og så fortalte du at du
-
var i ferd med å utvikle
en ny skuespiller metode.
-
Og da fikk jo jeg helt hakeslepp for at
det er ikke hver dag du får prate med
-
noen som driver å lager
en ny skuespillermetode.
-
La oss bare se nå, Lars Erik,
-
om vi kan finne en spot på linja
-
som korresponderer med
-
der i kroppen du kjenner Henrik.
-
Skal vi prøve det?
-
Så hvis du da titter på denne,
-
tenker du da at det er på,
-
ute på din høyre side?
-
Eller tenker du at det er på midten?
-
- Anna?
- Ja, vennen min.
-
Jeg vil at vi, ja.
-
Hva vil du at?
-
Jeg vil, når vi gifter oss,
-
kan vi ikke la gamle
-
sogneprest Samuel Gransjø vie oss?
-
Hvis?
-
Jo, joda.
-
- Ja.
- Ja. Jo, det kan vi hvis du vil?
-
Her.
-
Her?
-
Ja, her.
-
Bare du og jeg
har presten og så to vitner og
-
og ikke noe mer.
-
Jeg tror kanskje det var spesielt den,
-
det var to, særlig to sider
som var veldig spennende å oppdage
-
og det var,
for det første så var det denne,
-
det var et eller annet,
det var et punkt som jeg fant,
-
og jeg vet hvor det er. Når jeg
ser på det nå, så kan jeg kjenne det
-
med en gang at det påvirker meg,
-
det er ikke lett å være der,
-
og jeg nå tar det vekk igjen fordi
det går godt rett inn.
-
Bare ved å plassere øynene der,
-
som er et redskap som jeg kan bruke
-
når jeg går ut på scenen og hvis jeg skal lete
etter ett eller annet, sårhet, smerte
-
sammen med et annet menneske, så
kan jeg touche innom det punktet,
-
også kan jeg finne akkurat dette
som jeg trenger i den scena.
-
Jeg bare merker det nå
mens jeg sitter her
-
at det å se på det punktet det koster
-
men det er godt da
-
å kunne gjøre det å kunne bare sette på
-
den bryteren der, og det
tar et mikrosekund
-
og så skjer det.
-
Veldig spennende.
-
Og vi skal jo leve her, vi skal,
-
det er jo her vi skal leve,
-
kan vi, er det ikke da bedre å begynne det
nye livet våres i denne uferdige kirken?
-
Hva faen skal vi til Uppsala for liksom?
-
Jeg skal fortelle deg
hva jeg forstår, Henrik.
-
Du liker ikke familien min, og du vil
-
ydmyke min mor så godt du bare kan.
-
Du vil vise den nye makten din.
Anna følger meg.
-
Anna bryr seg ikke lenger om hva
familien hennes mener, du vil ta igjen.
-
- Nei, det er ikke det.
- Jo.
-
- Nei.
- Du jo.
-
Du vil ta igjen på en sårende
-
og raffinert måte
og det klarer du utmerket.
-
Jeg skjønner ikke hvordan det
går an å ta så jævlig feil altså.
-
Jeg hadde lyst til å kjenne på kroppen
-
hva dette her var for noe
-
og ikke bare for min egen del
og for min egen nysgjerrighets skyld men,
-
og for å undersøke
om det kanskje dette her kunne være
-
et supplement til det jeg driver med
på Kunsthøgskolen i Oslo.
-
Også i 2019
-
så var jeg i kontakt med
Det Norske Mikroteateret
-
og de ønsket å sette opp en et
stykke som het Venus i Pels.
-
Og da spurte de om jeg ville være med
-
og dette er et to-karakterstykke,
og da tenkte jeg,
-
jeg spør dem om de kunne
tenke seg å jobbe med EyeActing.
-
Kan ikke du si litte
granne om Wanda, Vanessa?
-
Wanda er
-
sånn cirka 46 år?
-
Ja.
-
Hun har vært skuespiller uten så
veldig stor suksess.
-
Ja.
-
Hun er en tøffing da.
-
Hun er tøffing. Ja.
-
Nå skal vi se om vi
kan finne Wanda på linja et sted.
-
Skal vi gjøre det?
-
Så da må du titte på denne,
-
følge denne.
-
Tenker du at Wanda er på din høyre side?
-
Er Wanda på midt –
-
Venstre.
-
Det jeg synes var veldig interessant
var at jeg følte at
-
og som jeg tror da, som kan være en
slags kanskje forventning, er at man
-
beveger seg vekk fra intellektualiseringen
av tilnærmingen til rollen.
-
Og det synes jeg på
en eller annen merkelig måte at
-
jeg så i de små forsøkene vi gjorde.
-
Det var som å se at det nesten var litt,
-
altså litt ute av kontroll
på en positiv måte.
-
Bank, bank, bank.
-
Kommer jeg for sent?
-
Jeg kommer for sent.
-
Faen.
-
Men at man lar på en måte kroppen
overta altså det umiddelbare,
-
det intuitive, det overtar
-
også fjerner man seg litt fra alt det der.
-
Hvis du er her i Venus i pels-audition
så gikk alle hjem for en halvtime siden.
-
T-banen sto fast og så døde telefonen min.
-
Vi vet nok til at vi tør å gjøre det,
men vi vet overhodet ikke
-
hvor vi lander med dette, og det gjør
det jo ekstra spennende da.
-
Vi får noen spennende uker fremover.
-
Da hadde du jo det på deg.
-
Etter noen prøvedager
oppdaget Peder og jeg
-
at vi hadde forskjellig syn på
karakteren Thomas.
-
Mens jeg så Thomas som en hyggelig,
-
uerfaren og etter
hvert litt frustrert teaterregissør,
-
mente Peder
at han lå tettere opp mot min personlighet
-
og at han var eldre
og ikke minst frustrert over
-
det kommersielle teaterets vesen,
-
og at dette måtte komme til overflaten.
-
Vi hadde en session hvor
vi skulle brainspotte en behovsspot.
-
Det var snedig fordi
det var akkurat som der så
-
jeg at det fløt noe greier ut av Øyvind
som var denne karakteren da,
-
og det var veldig spennende,
og det var også ganske hardt fordi
-
jeg likte ikke helt at det skulle være
så vanskelig å snakke med Øyvind
-
inntil jeg skjønte at han er jo
kanskje ikke helt her eller hvor er han,
-
men da begynte det
å jobbe seg opp en karakter
-
ut ifra den session som
vi har referert til i videre arbeidet.
-
Velkommen til Mikroteateret
og vakre Chat Noir
-
og akkurat nå så foregår handlingen
på et teater, for det folkens,
-
vi skal på en audition.
-
Følg meg og følg pilene til audition.
-
Kom igjen.
-
Ja, men hør da vennen min.
-
I romanen så er Wanda 24.
-
På den tiden
så ville en kvinne på 24 vært gift,
-
hatt fem barn, tuberkulose.
-
Så det vi brainspottere
eller kroppsorienterte terapeuter,
-
coacher sier om metoden
det er at egoet tar litt ferie,
-
så det er selve som får lov å jobbe.
-
Så når du gjør Brainspotting
-
eller andre kroppsorienterte
bottom up-teknikker,
-
så har man ikke den observerende delen
like til stede
-
som vurderer
om det du gjør er bra eller dårlig,
-
du bare er.
-
Sånn og så kan
du gå tilbake til plassen din.
-
I karakter!
-
Og så begynner du
å skrive litt i dagboken din.
-
Hallo! Skriv ned da!
-
Jeg gjør jo det.
-
Du må jo si det høyt,
-
dette er teater eller så er det ingen som
skjønner hva du driver med.
-
Okay, det er begynnelsen på stykket.
-
Lyset går opp
-
og det eneste vi hører
er lyden fra en gammel klokke
-
som sier "tikk, takk, tikk takk".
-
22. oktober 1870
-
klokken er to minutter over to om natten
-
og jeg står
ved en kilde omkranset av busker og kratt.
-
Det er ingen måne i natt,
kun stillhet og mørke.
-
[Vanessa plystrer]
-
Nei, vent.
-
Jeg kan høre en spurv.
-
Nattergal.
-
Ja, en nattergal.
-
[Vanessa mjauer]
-
Og jamringen fra en brunstig hannkatt.
-
Det er jo på tide på en måte,
-
vi bruker jo metoder som er 120 år gamle
-
så det er jo på tide at skuespiller
teknikker også blir oppdatert til 2020.