19. mai 2024

Nå er det under to uker til vi får besøk av Victor John,

mannen som har et spennende arbeid i Asia.

De har gjort disipler og sett samfunnsforandring på stort nivå.

Ja, det er sant.

Men fortell, hvorfor ønsker vi å ha han hit, Paul?

Det var jo fantastisk når vi traff ham første gang i 2013,

for da så vi en mann som har gjort i Asia det vi drømmer om i Europa.

Og siste gang vi telte nå så var det over 20 millioner nye disipler

de siste 20 årene.

Som er bare sånn, wow, hva er det som skjer?

Og samtidig så er han jo veldig nær.

Når vi forteller om én person vi har ledet til Jesus,

så sitter han og gråter og har empati og er liksom med på det.

Så jeg føler han liksom sier, kom igjen, vi har sett det, dere skal se det.

Hva er det du håper å få ut av ham den helgen han kommer?

Det er klart han har noe visdom som noen ganger når vi har hatt Q&A med ham,

så har han jo sagt sånne utrolig kloke ting,

som da jeg hadde litt flaks og spurte "hva er det viktigste du har lært?"

Så sier han, jeg har alltid, uansett hvor mye India angriper fem sanser,

så har jeg en rolig plass på innsida. Hvor jeg kan høre Den hellige ånd.

Og det tenker jeg er sånn, "jeg har gjort det"-visdom,

så jeg vet hvordan det er å være under mye press,

men Gud hjelper oss når vi er ydmyke og sårbare.

Med skulle til å si, nå sitter vi jo i Oslo, vi er i Norge, vi er i Europa.

Vi ønsker jo å oppleve store ting. Hvordan henger det her sammen?

Hvordan kan vi sitte og drømme om samfunnsforandring? Disipler, hva er linken?

Guds plan er at det skal bli sånn her på jorda som det er i himmelen.

Så en ting er at folk må bli frelst,

men det jeg liker veldig godt med arbeidet til Victor,

er jo at de ser forandring i samfunnet.

Og det er jo det historien i Europa er jo det.

Kristne som ikke bare skal få en billett til himmelen,

men de får tro fra Gud for å skape forvandling.

Og så sitter vi her med Rune som gikk fra pastor til rockestjerne siste året.

Du er jo et eksempel på en som bærer virkelig hjerte for enkeltmennesker,

men som også er - du er samme mann i rockeverdenen

som klarer å påvirke det miljøet der og det området der.

Prøver på det.

Det er en fantastisk plass å få lov til å være på.

Jeg synes det er utrolig spennende.

Jeg har akkurat bestilt meg en t-skjorte der det står

«The church has left the building».

Og det er noe av det jeg er opptatt av.

Vi må leve menighet.

Menighet er ikke et bygg.

Menighet er mennesker som kjenner Jesus og lever det ut i hverdagen sin.

Og jeg har et hjerte for musikkbransjen, for kulturdelen av samfunnet.

Og jeg tenker at jeg får lov å være der og være med å bringe inn

"Guds rike"-verdier på en arena som virkelig trenger det.

Bandet ditt har jo vært med og gitt og sponsa ting i Afrika,

utviklingsprogram og det er veldig spennende ting.

Ja, bare fokuset som jeg har vært opptatt av, og er opptatt av i vårt band,

der det har skjedd kanskje ekstra masse i det siste.

Det er å være med å gi.

Være med å investere i andre.

Så det har resultert i at vi er med på et prosjekt med UNICEF

der vi får lov å være med å gi inn til fattige.

Og det ryktes om.

Da er du med på å skape en kultur - kulturendring.

Så det er en bit av det.

Men så er jeg og opptatt av at enkeltpersoner skal bli kjent med Jesus.

Da skjer det en reell endring.

Så der og tenker jeg at "her har jeg mulighet til å få delt evangeliet

og få være et vitne."

Ja, så bra.

Ja, og du Margrete?

Du er opptatt av samfunnsforandring.

Ja, og jeg er så takknemlig for å være en del av en menighet

hvor jeg blir trent til å tenke at fra jeg står opp til jeg legger meg,

så har Gud noe han ønsker å gjøre gjennom livet mitt.

Så det er ikke bokset inn til akkurat når du er med i menighet

eller når du treffer kristne.

Men å være i en bransje.

Å være ute i hverdagen, i arbeidsplass.

Møte mennesker og være en del av en kultur der.

Og bringe videre noen av prinsippene vi har lært.

Som det å ikke promotere seg selv nødvendigvis,

men snakke opp andre som ikke er der.

Dette prinsippet om at "jeg må ta det med den det gjelder."

Og få være med å sette en standard

og se at det blir en bevegelse, en kultur,

og at man får bringe noe annet.

Jeg tror det er det som skal prege oss som troende.

Det skal merkes.

Når vi går inn i et rom, at

nå kom Gud på banen.

At han skal være en tro og en forventning.

som preger oss som er troende.

Vi er ambassadører.

Og Gud.

Du er jo en som lever det her når du er sammen med en venninne fra menighet.

Eller når du er i Brüssel og er invitert inn i EU-parlamentet

og snakker med politikere der.

Du har jo samme verdier.

Du er samme dama.

Det er samme tro som driver deg.

Dette trenger Norge!

Denne type kristne.

Jeg gleder meg til å høre Magrete.

Du skal dele noe under konferansen.

Er det da min tur å si at jeg gleder meg til å høre Paul?

Han er jo en lektor.

Og du er et helt sentral i Kunnskapsløftet

og har en kjempeviktig jobb.

Hva tenker du på når vi snakker om samfunnsforandring og disippelgjøring?

Jeg tenker at det er jo en og en person.

Skal du få samfunnsforandring så må du bygge noe inn i folk som de kan ta med seg ut.

"When the going gets tough."

Og det jeg jobber med er jo sånn offentlig Bjørknes eller Sonans

Hvor du får du et intensivkurs

og så får du de studieretningsfagene

så kan du gå til høyere utdanning.

Det er masse eksamensforberedelser,

det er masse av det som er nyttig for jobbintervjuer.

For når du møter tøffe ting i livet.

Det er jo veldig gøy å få lov å trene unge folk.

Og mange av de jeg møter på er jo litt voksnere.

Og da bare tar de den muligheten

og så har de gjort det veldig godt.

Og lykkes med det.

Og det tror jeg gir litt sånn livsmestring for dem.

Og det her er jo folk som ikke har bare positiv erfaring med skolen.

Det er jo folk som ikke kom gjennom vitnemålet sitt.

Som du hjelper.

Og har en helt rå prosent

som ikke bare står, men får gode karakterer.

Jeg synes det er veldig gøy å få lov å være med på

og de har på en måte tatt challengen.

Når jeg har dyttet på en del press

så har de liksom sagt "ok, greit, da gjør vi det her."

Og når de kjører da, så har de jo fått veldig god resultater.

Det er gøy.

For da kan de komme inn på hvilke studier de vil.

De kan gå videre.

De kan være med å bygge samfunnet neste uke.

Du er jo en sånn lærer som har tro på folk.

Og det får fram det beste

og blomstrer og,

du gjør jo det både med unge disipler

og med elevene dine.

Ja.

Ja, men det er spennende.

Og du vet aldri hvor folk ender opp hen.

Så en av deltakerne mine

for noen år siden.

Plutselig er han beste advokat for arverett

i Gamle Oslo.

Så ser du folk igjen i forvaltning,

i KLP,

Nede i Bjørvika.

Så sitter noen av de der.

Og så tenker du.

Ja, det er viktig å investere i de her folka.

Fordi ungdommen i dag blir de som styrer i morgen.

Sant, sant.

Kjetil,

Du må også si noe.

Klimaforsker.

Bibellærer.

Og den høyest utdannede i blant oss, vel.

Det må vi si.

Dr. Kjetil.

Men du blir invitert til å snakke i Stortinget,

i næringslivet.

Og dele om klima og utfordringene vi står i.

Men du er opptatt av løsningen også.

Og jeg har hørt deg og dele noe av dette i perspektiv av Bibelens budskap.

Men hvordan bruker du din posisjon?

Når vi snakker vi om disippelgjøring og multiplisering.

Hvordan henger dette sammen med ditt yrke?

Jobben min er jo å snakke om

og ta tak i en av de største samfunnsutfordringene vi har,

nemlig klimaendringer.

Og min motivasjon er jo at Gud har løsninger.

Gud har satt oss til å ta vare på den jorda her.

Så for meg er ikke dette to forskjellige ting.

For meg er det å tjene Gud med å forkynne Bibelen for enkeltpersoner

eller det er å snakke til politikere om klima.

Og jeg tror Gud har løsninger.

Men vi kristne, vi kan ikke hjemme oss.

Vi kan ikke stikke hodet i sanda.

Vi kan ikke tenke at noen andre tar det.

Vi må reise oss.

Du får jo muligheten til å tale inn til folk i høye posisjoner.

Og jeg hørte deg snakke om det å disippelgjøre nasjoner.

Er dette en del av det som driver deg?

Ja, altså.

De største samfunnsbyggerne jeg kan tenke på, det er de kristne.

Tenk på sånne som William Wilberforce.

Som bare så uretten som skjedde med slaveriet i hans tid.

Og sa: "Dette er ikke greit!"

Teamet opp med andre kristne, ba, jobba og ga seg ikke før det var forandret.

Og for all tid etter så har det vært ugreit.

De sa jo det på tidlig 1800-tallet.

Ja, nå har våren kommet og Wilberforce har foreslått å avskaffe slaveriet.

Og ting er i rytme.

Det er i rytme.

Og rett før han dør, og rett etter, så blir slaveriet forbudt.

Og så blir det globalt forbud.

Og Storbritannia bruker masse ressurser på å hindre det.

Og så har du endret hele trenden på menneskeverd.

Det er dette vi trenger å se!

Vi trenger å se kristne som ikke bare er kristne på søndager,

men som er Guds rike representanter overalt i samfunnet.

Og vi trenger å se multiplisering av sånne disipler i Europa.

Og det er det Victor kan hjelpe oss med.

Ja, det er vår forventning til lørdagen.

Vi får også høre en del sånne storyer óg under konferansen.

Når var dette, Margrete?

Det er lørdag 25 mai.

Vi håper vi sees.

Vi gleder oss!

Vi ses der!