Cameron Sinclair: Flyktningene av finanskrisen.

Ved TEDGlobal U, viser Cameron Sinclair oss de urapporterte kostnadene i eiendomsmarkedets megaprosjekter som gikk under: Tusenvis av fremmedarbeidere innen bygg og anlegg ble forlatt, pengelens. Til sine medarkitekter, sier han at det kun er én etisk reaksjon.

For noen år siden fikk jeg øynene opp

for den mørke siden av anleggsindustrien.

I 2006; tok unge Qatarske studenter

meg med for å se på arbeidsleirer for fremmedarbeidere.

Og siden har jeg fulgt utfoldelsen av arbeidsrettigheter.

I de siste seks månedene, har mer enn 300 skyskrapere

i de Forente Arabiske Emirater blitt satt på vent eller avbrutt.

Bak overskriftene som skrives om disse bygningene

er skjebnen til anleggsarbeidere på tilnærmet slavekontrakter.

1.1 millioner av dem.

Hovedsakelig indere, pakistanere, folk fra Sri Lanka,

og nepalesere, disse arbeiderne risikerer alt

for å tjene penger til sine familier hjemme.

De betaler en mellommann tusenvis av dollar for å være der.

Og når de ankommer, finner de seg selv i arbeidsleirer uten vann,

uten klimaanlegg, og de blir fratatt sine pass.

Selv om det er lett å peke fingeren på lokale myndigheter og styresmakter,

er 99 prosent av disse menneskene leid inn av den private sektoren.

Derfor er vi like mye, om ikke mer, ansvarlig.

Grupper som Buildsafe UAE har oppstått.

Men antallet er simpelthen overveldende.

I august 2008

rapportere ledere i UAE

at 40 prosent av landets 1098 arbeidsleire

hadde brutt minstekravene for helse og brannsikkerhet.

Og sist sommer hadde mer enn 10 000 arbeidere

protestert på manglende utbetaling av lønn,

den dårlige matkvaliteten, og utilstrekkelig bebyggelse.

Og så kom finanskrisen.

Når oppdragsgiverne gikk konkurs,

ettersom de hadde store lån slik som alle andre,

er forskjellen at alt forsvinner,

dokumentasjon, pass,

og billetter hjem for disse arbeiderne.

Akkurat nå, er tusenvis av arbeidere forlatt.

Det er ingen muligheter til å dra hjem.

Og det er ingen muligheter, og ingen bevis på innreise.

Dette er flyktningene av finanskrisen.

Spørsmålet en må stille som anleggsarbeider,

som en arkitekt, ingeniør, utvikler,

hvis du vet at dette pågår,

mens vi drar til byggeplassene hver eneste uke,

er hvorvidt du er tilfreds eller indirekte tar del

i bruddene på menneskerettighetene?

Så la oss glemme det økologiske fotavtrykket.

La oss tenke på ditt etiske fotavtrykk.

Hva hjelper det

å bygge nullutslipps, energieffektive komplekser,

når arbeidskraften bak denne arkitektoniske perlen

på sitt beste er uetisk?

Nylig har jeg blitt fortalt at jeg har tatt et moralsk valg.

Men ærlig talt, på dette spørsmålet,

så er det ingen andre valg.

Så la oss ikke glemme hvem som virkelig må betale for finanskrisen.

Og mens vi bekymrer oss for det neste prosjektet på kontoret,

det neste designet vi kan få, for å holde på våre arbeidere.

La oss ikke glemme disse menneskene, som virkelig dør for arbeide.

Takk.

(Applaus)