Hva er schizofreni? - Anees Bahji

Se full leksjon: https://ed.ted.com/lessons/what-is-schizophrenia-anees-bahji

Schizofreni ble først identifisert for mer enn et århundre siden, men vi vet fremdeles ikke nøyaktig hva som forårsaker det. Det er fortsatt en av de mest misforståtte og stigmatiserte sykdommene i dag. Så hva vet vi faktisk om symptomene, årsakene og behandlinger? Anees Bahji undersøker.

Leksjon av Anees Bahji, regi av Artrake Studio.

Schizofreni ble først identifisert
for mer enn et århundre siden

men vi kjenner fremdeles ikke
de nøyaktige årsakene.

Det er fortsatt en av de mest misforståtte
og stigmatiserte sykdommene i dag.

La oss gå gjennom det vi vet -
fra symptomer til årsaker og behandlinger.

Schizofreni anses å være et syndrom,

som betyr at det kan omfatte
et utall relaterte lidelser -

- som har lignende symptomer,
men varierende årsaker

Hver person med schizofreni
har litt forskjellige symptomer,

og de første tegnene kan være lette å
unngå - små personlighetsforandringer, -

- irritabilitet, eller en gradvis
inngripen av uvanlige tanker.

Pasienter får vanligvis diagnosen
etter debut av psykose,

som typisk oppstår sent i tenårene
eller tidlig i 20-årene for menn,

og sent i 20-årene eller tidlig
i 30-årene for kvinner.

Den første psykotiske episoden
kan vises med vrangforestillinger,

hallusinasjoner og uorganisert
tale og atferd.

Disse kalles positive symptomer,

som betyr at de opptrer
hos personer med schizofreni,

men ikke i den
generelle befolkningen.

Det er en vanlig misoppfatning
at personer med schizofreni

har flere personligheter,

men disse symptomene indikerer
en forstyrrelse i tankeprosessene,

heller enn en manifestasjon
av en annen personlighet.

Schizofreni har også negative symptomer.

Dette er egenskaper som er redusert hos
personer med schizofreni,

som f.eks. motivasjon,
uttrykk for følelser eller tale.

Det finnes også kognitive symptomer,
som konsentrasjonsvansker,

å huske informasjon
og å foreta valg.

Så hva er det som forårsaker
en psykotisk debut?

Det er sannsynligvis ikke én
enkelt grunn, men en kombinasjon

av genetiske og miljømessige
risikofaktorer som bidrar.

Schizofreni har noen av de sterkeste
genetiske koblingene -

blant alle psykiatriske sykdommer.

Selv om ca. 1 % av befolkningen
har schizofreni,

har barn eller søsken av
personer med schizofreni ti ganger

så stor sjanse for å utvikle sykdommen,
og en identisk tvilling

av en med schizofreni har 40 % sjanse

for å bli rammet.

Ofte vil nære slektninger av
personer med schizofreni

utvise mildere versjoner av trekk
som assosieres med

sykdommen, men ikke i så stor grad
at det trenger behandling.

Flere gener spiller nesten
helt sikkert en rolle,

men vi vet ikke hvor mange,
eller hvilke gener.

Miljøfaktorer som eksponering for
visse virus i tidlig barndom kan

øke sjansen for å
utvikle schizofreni,

og noe rusmiddelbruk,
inkludert marihuana,

kan trigge en psykotisk debut

hos svært mottakelige
individer

Disse faktorene påvirker
ikke alle på samme måte.

For de med veldig lav
genetisk risiko,

vil ingen mengder eksponering
for miljømessige risikofaktorer

føre til at de utvikler schizofreni;
for de med veldig høy risiko,

kan moderat tilleggsrisiko være
tungen på vektskålen.

De antipsykotiske medisinene som brukes
for å behandle schizofreni har hjulpet

forskere med å jobbe bakover for å
spore tegnene til sykdommen i hjernen.

Tradisjonelle antipsykotika blokkerer
dopaminreseptorer.

De kan være veldig effektive for å
redusere positive symptomer,

som kobles til for mye dopamin
i bestemte hjernebaner.

Men de samme medisinene kan
gjøre negative symptomer verre,

og vi har funnet ut at negative symptomer
ved schizofreni kan knyttes

til for lite dopamin
i andre hjerneområder.

Noen personer med schizofreni viser
tap av nevrale vev,

og det er uklart hvorvidt denne
atrofien er et resultat av sykdommen

i seg selv, eller medikamentindusert
undertrykkelse av signalføring.

Heldigvis søker nye generasjoner
av antipsykotika å adressere

noen av disse problemene ved å
rette seg mot flere nevrotransmittere,

som serotonin i tillegg
til dopamin.

Det er klart at det ikke er ett
enkelt transmittersystem som

er ansvarlig for alle symptomer,
og fordi disse medisinene påvirker

signalføring i hele hjernen og
kroppen, kan de ha andre

bivirkninger som vektøkning.
Til tross for disse

komplikasjonene kan antipsykotika
være veldig effektive,

særlig når de kombineres med andre
intervensjoner,

som kognitiv atferdsterapi.
Elektrosjokkterapi, til tross

for kortvarig lindring, kommer
også tilbake som en effektiv behandling,

særlig når andre alternativer
har feilet.

Tidlig intervensjon er også
ekstremt viktig.

Etter måneder eller år
med ubehandlet psykose,

kan enkelte psykoser bli en del
av personligheten hos noen.

Samtidig kan de umenneskeliggjørende
stigmaene som følger diagnosen

forhindre at personer søker hjelp.

Personer med schizofreni
oppfattes ofte

som farlige, men det er faktisk
mer sannsynlig at de blir

ofre for vold, enn voldsutøvere.

Riktig behandling kan også redusere
sannsynligheten for vold

relatert til schizofreni.

Det er derfor opplysning - for
pasienter, deres familier og lokalsamfunn

hjelper med å viske ut stigma
og forbedre tilgang på behandling.