-
.
-
I denne videoen skal jeg vise en
del eksempler på å finne
-
ligningene til linjer med stigning
og skjæringspunkt.
-
For å repetere litt, er
det ligningen for linjer
-
der y er lik mx
pluss b der m er stigningstallet
-
og b er y-skjæringspunktet.
-
Så la oss gjøre en del oppgaver
med dette. Her
-
får vi vite at en linje har et stigningstall
på minus 5, så m er
-
lik minus 5.
-
Y-skjæringspunktet er 6.
-
Så b er lik 6.
-
Dette er ganske rett frem.
-
Ligningen til denne linjen
er y er lik
-
minus 5x pluss 6.
-
Det var ikke for vanskelig.
-
La oss ta den neste her borte.
-
Linjen har et stigningstall på
minus 1 og inneholder
-
punket 4/5 komma 0.
-
Så de forteller oss stigningstallet
på minus en.
-
Så vi vet at m er lik
minus 1, men vi er ikke helt
-
sikre på hvor y-skjæringspunktet er enda.
-
Så vi vet at denne ligningen
har formen y
-
er lik stigningstallet minus
1x pluss b, der b er
-
y-skjæringspunket.
-
Vi kan bruke denne kooridnat-
informasjonen, det
-
faktum at den inneholder dette
punktet, vi kan bruke denne
-
informasjonen for å løse b.
-
Det faktum at linjen inneholder
punktet betyr at
-
x-verdien er lik 4/5, y
er lik må tilfredstille
-
denne ligningen.
-
Så la oss erstatte dem.
Y er lik 0 når x er
-
lik 4/5.
-
0 er lik minus 1 ganger
4/5 pluss b.
-
Jeg skroller ned litt.
-
La oss se, vi får en 0 er
lik minus 4/5 pluss b.
-
Vi kan legge til 4/5 på
begge sider av denne ligningen.
-
Så vi legger til 4/5 der.
-
Vi kan legge til 4/5
til denne siden også.
-
Grunnen til at jeg gjorde det er
at det utlignes med den.
-
Du får b er lik 4/5.
-
.
-
Så nå har vi ligningen til linjen.
-
Y er lik minus 1 ganger
x, som vi skriver som minus
-
x, pluss b, som er 4/5, akkurat slik.
-
Nå har vi denne.
-
Linjen inneholder punktet
2,6 og 5,0.
-
De har ikke gitt oss
stigningstallet eller y-skjæringspunktet
-
helt eksplisitt.
-
Men vi kan finne ut av begge
to fra disse
-
kooridnatene.
-
Det første vi kan gjøre
er å finne ut stigningstallet.
-
Vi vet at stigningstallet m er
lik forandring i y over
-
forandring i x, som er lik--
Hva er forandringen i y?
-
La oss begynne med denne.
-
Så vi tar 6 minus 0.
-
.
-
La meg gjøre det slik.
-
Det er en 6--jeg bruker
fargekoder-- minus 0.
-
Så 6 minus 0, det er forandringen i y.
-
Forandringen til x er 2
minus 2 minus 5.
-
Grunnen til at jeg fargekodet
det er at jeg har lyst til å vise deg
-
når jeg brukter y-termen først,
jeg brukte 6eren her oppe,
-
må jeg bruke denne x-termen
først også.
-
Så jeg har lyst til å vise deg, dette
er koordinatet 2, 6.
-
Dette er koordinatet
5, 0.
-
Jeg kan ikke bytte på
toeren og femmeren,
-
da hadde jeg fått det
negative svaret.
-
Men hva får jeg her?
-
Dette er lik
6 minus 0 er lik 6.
-
2 minus 5 er minus 3.
-
Dette blir minus 6
over 3, som er det samme
-
som minus 2.
-
Så det er stigningstallet vårt.
-
Så langt vet vi at linjen
må være y er lik
-
stigningstallet-- jeg skriver det
i orange-- minus 2 ganger x
-
pluss y-skjæringspunket vårt.
-
Nå kan vi gjøre akkuart det vi
gjorde i den siste oppgaven.
-
Vi kan bruke en av disse
punktene til å løse b.
-
Vi kan bruke begge.
-
Begge ligger på linjen,
så begge må tilfredstille
-
ligningen.
-
Jeg bruker 5, 0 fordi
det alltid er fint å
-
ha en 0 der.
-
Matten blir litt enklere.
-
La oss plassere 5, 0 der.
-
Y er lik 0 når x er lik 5.
-
Y er lik 0 når du har
minus to ganger 5, når
-
x er lik 5 pluss b.
-
Du får 0 er lik to minus 10 pluss b.
-
Hvis du plusser 10 til begge sidene
av ligningen, la oss legge 10 til
-
begge sidene, da
forsvinner disse to.
-
Du får b er lik 10 pluss 0 eller 10.
-
Så du får at b er lik 10.
-
Nå vet vi ligningen til linjen.
-
Ligningen er y--la meg skrive det
i en ny farge-- y er lik
-
minus 2x pluss b pluss 10.
-
Vi er ferdige.
-
La oss ta en til av disse.
-
.
-
Linjen inneholder punktene 3,5 og
-
minus 3,0.
-
Akkurat som i den siste oppgaven
begynner vi med å finne ut
-
stigningstallet, som vi kaller m.
-
Det er det samme som stigning
over bortover, som er
-
det samme som forandring
i y over forandring i x.
-
Hvis dette var hjemmeleksen
din trenger du
-
ikke å skrive alt det.
-
Jeg vil bare at du skal forstå
at dette er
-
det samme.
-
Hva er forandringen i
y over forandringen i x?
-
Dette er det samme som--
la oss begynne med denne siden først. Bare
-
for å vise at du kan
velge hvert av disse punktene.
-
Så la oss si at det er 0 minus 5,
slik.
-
Jeg bruker dette kooridnatet først.
Jeg ser på det
-
som sluttpunktet.
-
Husk at da jeg først lærte
dette, var det atlltid
-
fristende å bruke x-en
i telleren.
-
Nei, du bruker y-ene
i telleren.
-
Så det er den andre
koordinaten.
-
Den kommer til å være
over minus 3 minus 3.
-
.
-
Det er koordinaten
minus 3, 0.
-
Dette er koordinaten 3, 5.
-
Vi subtraherer det.
-
Så hva får vi?
-
Dette er lik-- jeg skriver
det i en nøytral
-
farge-- dette er lik telleren er
-
minus 5 over minus 3
minus 3 er minus 6.
-
Så minusene utligner hverandre.
-
Du får 5/6.
-
Så vi vet at ligningen
kommer til å ha formen y
-
er lik 5/6x pluss b.
-
Nå kan vi erstatte en av
disse koordinatene med b.
-
Så la oss gjøre det.
-
Jeg liker alltid å bruke den
som har 0 i seg.
-
Så y er en null der x er
minus 3 pluss b.
-
Så alt jeg gjorde var å erstatte
minus 3 med x, 0 med y,
-
jeg vet at jeg kan gjøre det fordi
den er på linjen.
-
Den må tilfredstille ligningen
til linjen.
-
La oss løse b.
-
Så vi får 0 er lik, vel
hvis vi deler minus 3
-
med 3, blir det en 1.
-
Hvis du deler 6 med 3,
blir det 2.
-
Så det blir minus 5/2 pluss b.
-
Vi kan plusse 5/2 til
begge sider av ligningen.
-
Puss 5/2, pluss 5/2.
-
Jeg liker å forandre
notasjonen så du blir
-
kjent med begge.
-
Så ligningen blir 5/2 er
lik-- det er en 0--er
-
lik b.
-
B er 5/2.
-
Ligningen til linjen er
y er lik 5/6x pluss b,
-
som vi akkurat fant ut
er 5/2, pluss 5/2.
-
Vi er ferdige.
-
La oss ta en til.
-
Vi har en graf her.
-
La oss finne ut ligningen
til denne grafen.
-
Dette er faktisk, på
en måte, litt lettere.
-
Hva er stigningstallet?
-
Stigningstallet er forandring i y
over forandring i x.
-
Så la oss se hva som skjer.
-
Når vi flytter i x, når
forandringen i x er 1, så det er
-
forandringen vår i x.
-
Forandringen i x er 1.
-
Jeg bare bestemmer å forandre
x med 1, stigning med 1.
-
Hva er forandringen i y?
-
Det ser ut som y
forandres med 4 eksakt.
-
Det ser ut som delta y,
forandringen i y, er lik 4
-
når delta x er lik 1.
-
Så forandringen i y over forandringen i
x, forandringen i y er 4 når
-
forandringen i x er 1.
-
Så stigningstallet er lik 4.
-
Hva er y-skjæringspunktet?
-
Her kan vi bare se på grafen.
-
Det ser ut som den skjærer
y-aksen der y er lik
-
minus 6, eller punket
0, minus 6.
-
Så vi vet at b er lik
minus 6.
-
.
-
Vi vet ligningen til linjen.
-
Ligningen til linjen er y er
lik stigningstallet ganger x
-
pluss y-skjæringspunktet.
-
Jeg bør skrive det.
-
Så minus 6, det er pluss
minus 6. Så det er
-
ligningen til linjen vår.
-
La oss gjøre en til av disse.
-
Så vi får vite at f av
1.5 er negativ 3, f av
-
negative 1 er 2.
-
Hva er det?
-
Alt dette er bare en flott
måte å si at
-
punktet der x er 1.5, der du
skriver 1.5 inn i funksjonen,
-
er funksjonen lik minus 3.
-
Så dette forteller oss at
koordinaten 1,5, negativ 3 er
-
på linjen.
-
Dette forteller oss at
punktet der x er minus 1, er
-
f av x lik 2.
-
Dette er bare en flott måte
å si at begge disse to
-
punktene ligger på linjen,
ingenting uvanlig.
-
Poenget med denne
oppgaven er at du skal venne
-
deg til funksjonsnotasjoner,
at du ikke skal bli skremt
-
når du ser noe slikt som dette.
-
Hvis du regner ut funksjonen
på 1.5, får du minus 3.
-
Så det er koordinatene hvis
du forestiller deg at y er
-
lik f av x.
-
Så dette er y-koordinaten.
-
Den er lik minus 3
når x er 1.5.
-
Men, jeg har sagt det flere ganger.
-
La oss finne stigningstallet til linjen.
-
Stigningstallet som er forandring i y
over forandring i x er lik,
-
la oss begynne men 2 minus denne,
minus 3-- dette er
-
y-verdiene-- over, alt
det over, minus
-
1 minus denne.
-
La meg skrive det slik,
minus 1 minus
-
denne, minus 1.5.
-
Jeg skriver i farge fordi jeg
har lyst til å vise deg at negativ
-
1 og 2eren er begge fra
denne, derfor bruker vi
-
begge de først. Hvis jeg brukte
disse først, ville jeg måtte
-
bruke både x og y
først. Hvis jeg bruker 2 først, må jeg
-
bruke minus 1 først. Derfor bruker jeg
-
farge-koder.
-
Så dette er lik 2 minus
negativ 3.
-
Det er det samme som 2 pluss 3.
-
Så det er 5.
-
.
-
Minus 1 minus 1.5
er minus 2.5.
-
.
-
5 delt på 2.5 er lik 2.
-
Så stigningstallet til
denne linjen er minus 2.
-
Jeg tar det til siden
for å vise deg at det ikke
-
spiller noen rolle
hvilken rekkefølge jeg gjør det i.
-
Hvis jeg bruker denne kooridnaten
først må jeg bruke den
-
koordinaten først. La
oss gjøre det omvendt.
-
Hvis jeg tok minus 3
minus 2 over 1.5 minus
-
negativ 1, blir dette minus
2 over 1.5 minus
-
negativ 1.
-
.
-
Det bør gi meg det samme svaret.
-
Dette er lik hva?
-
Minus 3 minus 2 3 er minus
5 over 1.5 minus negativ 1.
-
Det er 1.5 pluss 1.
-
Det er over 2.5.
-
Så igjen, er dette lik minus 2.
-
Så jeg vil bare vise deg,
det ikke spiller noen rolle hvilken
-
du velger som start- og
sluttpunkt, så lenge
-
du er konsekvent.
-
Dette er y-startpunktet,
dette er x-startpunktet.
-
Hvis dette er
y-sluttpunktet, må dette være
-
x-sluttpunktet.
-
Men uansett, vi vet at
stigningstallet er minus 2.
-
Så vi vet at ligningen er y er
lik minus 2x pluss
-
et y-skjæringspunkt.
-
La oss ta en av disse
koordinatene.
-
La oss bruke denne siden
den har ikke desimal i seg.
-
Så vi vet at y er lik 2.
-
Så y er lik 2 når x
er lik minus 1.
-
.
-
Så har du pluss b.
-
Så 2 er lik minus 2
ganger minus 1 er 2 pluss b.
-
Hvis du trekker 2 fra begge
sidene av ligningen, minus
-
2, minus 2, trekker du
det fra begge sider av denne
-
ligningen, da får du 0 på
venstre side er
-
lik b.
-
Så b er 0.
-
Så ligningen til
linjen din er bare y er
-
lik minus 2x.
-
.
-
Hvis du ønsker å skrive
det i en funksjonsnotasjon
-
er det f av x er
lik minus 2x.
-
Jeg antar på en måte at
y er lik f av x.
-
Men dette er ligningen.
-
De nevner aldri y-ene her.
-
Så jeg kan bare skrive f av x
er lik 2x her.
-
Hver av disse koordinatene
er koordinatene
-
til x og f av x.
-
.
-
Så du kan tenke definisjonen
av stigningstallet som forandring
-
i f av x over forandring i x.
-
Dette er likestilte måter å
tenke det samme på.
-
.